Låne penger

Låne penger til bil

Skal du kjøpe ny bil, er ofte den billigste måten å få finansiert kjøpet på å låne på boligen. Renten på boliglånet er lavere enn billån med pant. Men da kan det være klokt å betale denne delen av boliglånet raskere enn det ordinære boliglånet.

For eksempel bør det som tilsvarer billånet nedbetales på fem år. Alternative lån er billån med pant og forbrukslån.

Lån til eget selskap

Selskaper har en rekke finansieringsmuligheter, alt fra crowdfunding til aksjeutvidelse. Skal du låne penger kan du låne fra både banker, private institusjoner og ulike offentlige støtteordninger.

Å ta opp et bedriftslån fra banken kan være en mulighet. Å søke lån til eget selskap tar typisk lenger tid enn å søke som privatperson fordi banken ofte vil undersøke om lånet passer virksomhetens planer på både kort og lang sikt. Derfor vil banken ofte sette seg godt inn i bedriftens økonomi før de kan anbefale en finansieringsordning.

Du bør derfor gjøre hjemmeleksen før du møter banken. Ta gjerne kontakt med selskapets regnskapsfører, revisor og eventuelt andre viktige rådgivere i prosessen. Det kan også være en god ide å få råd fra noen som har vært gjennom en slik låneprosess tidligere. Har du gjort hjemmeleksen din reduserer du risikoen for nye møter og spørsmål om mer dokumentasjon.

Låne penger til eget AS

Å låne penger til eget firma kan være et veldig godt alternativ til å låne i bank. Det er imidlertid viktig at man lager en skriftlig låneavtale. Dette gjelder selv om du er eneeier eller enestyre i selskapet. Låneavtalen bør som et minimum inneholde lånebeløp, tilbakebetalingstid, renter og eventuelt pant. Låneavtalen bør godkjennes av styret og formaliseres ved skriftlig protokoll fra styrebehandlingen.

Merk at eventuelle renter på lånet må være markedsmessige for låntaker. Dersom selskapet belastes med for høy rente kan renten bli ansett som ulovlig utdeling. Husk også å oppgi lånet og renteinntektene i skattemeldingen.

Låne penger til aksjer

Å låne penger for å kjøpe aksjer er slett ikke ukjent i finansbransjen. Dette kalles gearing – altså lån til investering, og det kan være en risikabel affære.

Hovedproblemet er at hvis verdien av aksjene synker under verdien av det som er satt som sikkerhet, så risikerer man at banken tvangsselger aksjene.

Selv om det høres uansvarlig å ta opp lån for å investere i aksjer, så kan det likevel være en god ide. Hvis du diversifiserer aksjeporteføljen geografisk og på tvers av sektorer kan det utgjøre en mindre risiko enn å ta opp et boliglån. En aksjeportefølje er også enklere å få solgt enn en bolig.

Det kan være vanskelig for en person å få lån til aksjer. De fleste lån krever en form for sikkerhet, og på grunn av at aksjer har høy volatilitet kan aksjene bli verdsatt lavere enn bokførte verdi.

Låne penger til oppussing

Det finnes ikke noe som heter «oppussingslån». Når folk snakker om et oppussingslån mener de vanligvis et usikret forbrukslån. Ifølge undersøkelser så betaler nordmenn rundt 80 prosent av oppussingen fra egen lomme, mens resten låner vi. Det vanligste er enten å ta opp et forbrukslån eller å låne med boligkreditt.

Det er også mulig å låne på kredittkortet, noe som særlig er smart hvis du er påpasselig med å tilbakebetale lånebeløpet før den rentefrie perioden er over. God finansiering er en viktig puslespillbrikke i alle oppussingsprosjekt.

Låne penger til båt

Lystbåtmarkedet har økt sterkt i Norge de siste årene, og gjennom gunstige finansieringsordninger er det stadig flere som får anledning til å realisere drømmen om egen båt. Både brukte og nye båter lar seg finansieres, og selgerne kommer ofte med tilbud om lån. Forutsetningen er naturligvis at det kan stilles sikkerhet og at den personlige økonomien er i orden.

For å få best lånebetingelser bør du stille minst 20 prosent egenkapital, selv om fullfinansiering også er mulig. Det er mulig å få båtlån til både ny og brukt båt med båten som eneste sikkerhet.

Hvordan låne penger til båt

For å få lån med pant i båten må båten som hovedregel være registrert. Det er i Sjøfartsdirektoratets NOR-register at man har mulighet til å ta frivillig pant med båten som sikkerhet. Det kan sammenlignes med tinglysing av fast eiendom hos Kartverket. Det finnes også båtlån uten sikkerhet, noe som da i praksis er et forbrukslån. Et alternativ til å ta opp et båtlån er å låne med boligkreditt.

Lån for å betale gjeld (Refinansiering)

Hvis du har flere små og dyre lån, kan det være penger å spare på å samle lånene til ett. Når du samler dine lån til ett, vil ofte dine utgifter til renter og gebyrer gå ned. Små lån har ofte en høy rente og høye omkostninger med seg.

Særlig populært er det å refinansiere dyr kredittkortgjeld og forbrukslån ved å bake det inn i boliglånet. En variant av dette kalles gjerne omstartslån, og er å låne på huset for å kvitte seg med dyr gjeld, når en sliter med betalingsanmerkninger eller er i en inkassosituasjon.

Hvis du for eksempel har kredittkortgjeld til 20 prosent rente, så kan du spare mye penger ved å refinansiere til boligkreditt til 3-4 prosent rente. En annen klar fordel med å samle din gjeld, er at du da trenger kun å forholde deg til en faktura i måneden. Å sjonglere flere fakturaer i måneden kan være stressende – i tillegg til at man står i fare for å glemme å betale.

Det lønner seg å følge med i utviklingen av lånekostnader og nye lånetilbud som kan sammenlignes med lån du allerede har. Hvis betingelsene på lånet du har er dårligere enn det du kan oppnå andre steder, bør du ta kontakt med banken din for å få bedre vilkår. Lykkes ikke det, kan du forsøke å oppnå et bedre tilbud et annet sted. Slik refinansiering er særlig aktuelt for boliglån.

Låne for å investere

Det er grovt sett to typer lån: lån som har karakter av investering og lån som er rettet mot forbruk. Investering kan være mye forskjellig, alt i fra bolig og hytte til kunst og aksjer. Den klart vanligste investeringen folk gjør med lånte penger, er å kjøpe bolig.

Man kan selvfølgelig risikere å tape pengene hvis for eksempel boligmarkedet skulle gå ned. Men de siste årene har boligprisene skutt i været. På den måten har de som har tatt opp boliglån opplevd at boligen har blitt mye mer verdt samtidig som de har bodd i den.

På den måten har mange bygd seg opp en formue – særlig hvis de har sørget for å nedbetale lånet. Derfor kan det å låne penger til bolig vise seg å være en god investering. Et forbrukslån er derimot annerledes. Det er penger som typisk går til forbruk her og nå og hvor du ikke sitter igjen med noe av verdi når pengene er brukt.

Låne penger til bolig

De færreste av oss har alle pengene som skal til når man skal kjøpe bolig for første gang. De fleste tar derfor opp et boliglån for å finansiere kjøpet. Boliglånet er gjerne det viktigste lånet siden det er såpass mye større enn andre lån.

Et boliglån kan finansiere 85 prosent av boligens verdi. For eksempel: Hvis du har spart 300.000 kroner kan boligen du ønsker å kjøpe maksimalt koste 2 millioner kroner (300 000 / 0,15 = 2 000 000).

Låne egenkapital til bolig

Hovedregelen er at du skal minst må ha 15 prosent i egenkapital, altså den delen av kjøpesummen som du må skaffe til veie selv uten å låne fra banken. Hvis du ikke har rike foreldre eller har penger på bok, så kan dette egenkapitalkravet være en utfordring.

Mange løser det ved å få pant i en annen eiendom, normalt foreldres. Et annet alternativ er å få en kausjon på det som går utover den tilstrekkelige sikkerheten. Bankene har lov til å fravike egenkapitalkravet i 10 prosent av utlånene (8 prosent i Oslo).

Tidligere var det en del som tok opp forbrukslån for å fullfinansiere boligen, men med innføringen av gjeldsregisteret for forbrukslån er denne muligheten betydelig vanskeligere. Før gjeldsregisteret kunne man få låne mer enn det som var forsvarlig. I dag er kredittvurderingen strengere slik at de fleste ikke får låne mer enn de kan betjene.