Rammelån – Lånet uten en fast tilbakebetalingsplan

Å låne på den oppsparte kapitalen du har i boligen din kan være en av de billigste måtene du kan låne penger hvis du for eksempel skal pusse opp kjøkkenet eller reise. Alternativet er ofte dyre forbrukslån med renter på godt over 10 prosent. Sjekk om du kan få rammelån og til hvilken rente.

Sammenligne rammelån

La bankene kjempe om å få deg som kunde.

Besøk

Annonselenke

• 5000 – 500 000 kr

  Lånebeløp

• 6,32 – 32,9 %

  Eff. rente

• 20 år

  Aldersgrense

• 120 000 kr per år

  Min. bruttoinntekt

Samarbeider med over 15 banker og långivere i Norge.

Eks Forbrukslån: Eff. rente 15,52 % 75 000 kr o/5 år, kostnad 30 509 kr, totalt 105 509 kr. Eks Refinansiering: Eff. rente 12,53 %, 230 000 kr o/8 år, kostnad 126 654 kr, totalt 356 654 kr.

Besøk

Annonselenke

• 5 000 – 600 000 kr

  Lånebeløp

• 5,17 – 24,40 %

  Eff. rente

• 25 år

  Aldersgrense

• Ja

  Personlig veiledning

Refinansiere uten sikkerhet og samle gjeld i ett lån

Eksempelrente: effektiv rente 12.71%, 150 000kr, o/5 år, kostnad 49 237. Totalt 199 237

Besøk

Annonselenke

• 5 000 – 500 000 kr

  Lånebeløp

• 5,33-50 %

  Eff. rente

• 20 år

  Aldersgrense

• fra 1 dag

  Utbetaling

Gratis og uforpliktende oversikt

Eksempelrente: Eff. rente 11%, kr 120.000, o/5 år. Kostnad kr 34,341, totalt kr 154,341

I takt med at boliger i Norge har økt voldsomt i verdi de siste årene, har rammelån blitt en veldig utbredt og populær form for lån. Over halvparten av alle boliglån som gis i dag i Norge, er rammelån.

Et rammelån er en type boliglån, men til forskjell fra vanlige boliglån så kan du bruke pengene på hva du vil. Kjært barn har mange navn. Andre navn som også brukes er fleksilån og boligkreditt. Du kan låne inntil 60 prosent av boligens verdi. Banken sikrer lånet gjennom pant i boligen, og du bestemmer selv i hvilket tempo du vil betale tilbake pengene.

Fordelen med slike lån er mange. Du trenger for eksempel ikke ta kontakt med banken din hvis du ønsker å låne litt ekstra til å kjøpe ny bil, pusse opp badet eller reise. Og du betaler tilbake når du selv ønsker. På den måten ligner det litt på et vanlig kredittkort – bare at rentekostnaden er mange ganger mindre.

Rammelån er på mange måter et låne- og spareprodukt i ett. Spareprodukt i den forstand at kunden kan bruke overskuddslikviditet til å nedbetale rammelånet, for så og senere å ta ut sparepengene ved å trekke opp lånet igjen.

De vanligste brukerne av rammelån er de som har solid lønn og har hatt bolig i mange år og pensjonister som vil bruke noe av den oppsparte kapitalen de har i boligen.

Det er heller ikke uvanlig å ta opp to lån. For eksempel et vanlig boliglån på for eksempel 2 millioner kroner og et rammelån på 500.000 kroner.

Banken kontrollerer ikke hva du bruker pengene på. Du kan med andre ord bruke pengene på akkurat det du vil, enten det er å renovere, reise eller kjøpe ny bil.

Ifølge en undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO så bruker rundt 75 prosent av de som tar opp rammelån, lånet utelukkende til forbruksformål. Særlig anvendes pengene til oppussing (40%), bilkjøp (33%). reiser (8%), varekjøp (7 prosent) og uforutsette utgifter.

Bare rundt 25 prosent av de som tar opp rammelån bruker det til investering. Hovedtyngden av det lånefinansiert forbruket i Norge skjer altså ikke gjennom usikrede låneprodukter som forbrukslån og kredittkort, men gjennom boliglån og rammelån.

Selv om du kan bruke pengene på hva du vil, så er det klare rådet fra de aller fleste forbrukerøkonomene å bare bruke lånte penger på varige goder. Nedbetalingstiden på lånet bør følge verdifallet av det du kjøper.

Det er ingen hokus pokus å få et rammelån. Normalt sender du inn en lånesøknad til banken din. Om lånesøknaden innvilges og hva størrelsen på lånerammen blir, bestemmes ut ifra en vanlig kredittvurdering der din betalingsvilje og betalingsevne vurderes.

Myndighetene har imidlertid kommet med flere innstramminger på bankenes utlånsvirksomhet de siste årene. Det er derfor ikke like lett å få et rammelån i dag som det var for noen år tilbake.

Ifølge den nye boliglånsforskriften stilles det nå følgende krav:

Særlig gjeldsfaktoren setter klare grenser for hvor mye du kan låne. Hvis du har en bolig verdt tre millioner kroner, kan du maksimalt låne 1 800 000.

De fleste bankene som tilbyr boliglån, tilbyr også rammelån. Hvordan produktet er utformet varierer imidlertid noe, men felles for de fleste er at du kun betaler renter på det du velger å bruke. Hvis du for eksempel har en låneramme på 500.000 kroner og bruker 100.000 kroner, så er det kun de 100.000 kronene som du betaler renter for.

Ifølge den siste rentestatistikken (oktober 2019) fra SSB, som inkluderer et utvalg av banker og kredittforetak i Norge, så ligger den gjennomsnittlige renten på nye rammelån med pant i bolig på 3,13 prosent i. Det er litt høyere enn renten til et vanlig boliglån, som ligger på 2,94 prosent.

Rentenivået varierer imidlertid mye fra bank til bank og etter hvor mye du velger å låne. Storbanken DNB har for eksempel følgende trappetrinn for den effektive renten:

I tillegg til rentekostnaden kommer tinglysingsgebyret som er et gebyr du betaler til staten ved tinglysing av dokumenter. Tinglysingsgebyret for pant i eiendom varierer fra 200 – 525 kroner avhengig av blant annet om det er en selveierbolig eller borettslagsbolig det er snakk om. Fordelen med et rammelån er at du bare betaler tinglysning og etableringsgebyrer når du oppretter rammelånet, du slipper med andre å betale igjen hver gang du bruker av rammen.

Renteforskjellen mellom de beste og de dårligste bankene er stor. Her har vi sett på hva du må betale hvis du tar opp et rammelån på 1 million kroner med en bolig til en verdi av 2,5 millioner. Mellom beste og dårligste bank skiller det hele 1,16​ prosentpoeng. Det er med andre ord betydelige beløp å spare på å sammenligne ulike rammelån.

De billigste bankene:

De dyreste bankene:

Kilde: Forbrukerrådets Finansportalen. Tallene er hentet inn 20. desember 2019.