Store summer og store drømmer! Det er mye som står på spill når boligen skal pusses opp. Her får du råd om hvilket lån som best passer ditt oppussingsprosjekt.
Sammenligne oppussingslån
-
5000 – 500 000 kr
Lånebeløp
-
6,32 – 32,9 %
Eff. rente
-
20 år
Aldersgrense
-
120 000 kr per år
Min. bruttoinntekt
Samarbeider med over 15 banker og långivere i Norge.
Eks Forbrukslån: Eff. rente 15,52 % 75 000 kr o/5 år, kostnad 30 509 kr, totalt 105 509 kr. Eks Refinansiering: Eff. rente 12,53 %, 230 000 kr o/8 år, kostnad 126 654 kr, totalt 356 654 kr.
-
5 000 – 600 000 kr
Lånebeløp
-
5,17 – 24,40 %
Eff. rente
-
25 år
Aldersgrense
-
Ja
Personlig veiledning
Refinansiere uten sikkerhet og samle gjeld i ett lån
Eksempelrente: effektiv rente 12.71%, 150 000kr, o/5 år, kostnad 49 237. Totalt 199 237
-
5 000 – 500 000 kr
Lånebeløp
-
5,33-50 %
Eff. rente
-
20 år
Aldersgrense
-
fra 1 dag
Utbetaling
Gratis og uforpliktende oversikt
Eksempelrente: Eff. rente 11%, kr 120.000, o/5 år. Kostnad kr 34,341, totalt kr 154,341
- Nordmenn pusser opp for milliarder hvert år. 80 % finansieres med egne sparepenger, mens resten finansieres med lånte penger.
- Det finnes ikke noe som heter oppussingslån. I stedet finnes det flere ulike lån som kan brukes til å låne til oppussing, inkludert forbrukslån, rammelån, øke boliglånet eller byggelån.
- De ulike lånetypene har sine fordeler og ulemper, og det er ditt oppussingsprosjekt og din privatøkonomi som bør bestemme hvilket lån du bør velge.
- Gå til våre guider for de respektive lånene nedenfor.
Innhold
Å pusse opp boligen kan gjøre hjemmet ditt mer komfortabelt, mer effektivt og mer verdifullt. Selv om det beste er å betale renoveringen kontant med egne sparepenger, er det mange av oss som ikke har den muligheten. Et oppussingsprosjekt kan rett og slett bli for dyrt eller det vil ta for lang tid hvis man må vente på at finansieringen kommer på plass.
Uansett situasjon så er lånemulighetene for renovering mange, avhengig av hva du har lyst til, økonomi og boligpriser.
Et forbrukslån kan være stort nok
Skal du pusse opp et rom eller en mindre del av huset, så kan et forbrukslån være stort nok. Med et forbrukslån kan du låne opptil 500.000 kroner. Det er imidlertid de færreste som får lånt et så høyt beløp. De fleste får låne mellom 10.000 og 100.000 kroner.
Et forbrukslån er den raskeste veien til penger mellom hendene. I dag er det meste av søknadsprosessen for forbrukslån helautomatisk. Søker du på nettet får du ofte svar i løpet av et minutt eller to og pengene kan være på konto samme dag som lånesøknaden ble sendt inn.
Den store bakdelen med forbrukslån er den høye effektive renten som gjennomsnittlig ligger på 15-16 prosent. Effektiv rente på forbrukslån kan imidlertid variere ekstremt mye, så det er mulig å få forbrukslån fra 6 prosent til godt over 20 prosent effektiv rente.
Det er din kredittverdighet som bestemmer din individuelle rente. Har du en solid privatøkonomi, vil du få lavere rente enn hvis du har en privatøkonomi med mye gjeld og lav inntekt.
Det er imidlertid ikke bare din privatøkonomi som bestemmer renten. Det er ofte svært store renteforskjeller mellom bankene, så det lønner seg å sjekke lånemarkedet nøye. Send inn minst 2-3 lånesøknader for å få en følelse med markedet.
Forbrukslån har kort løpetid (maksimalt 5 år), dette i motsetning til boliglån som ofte har 20-30 års nedbetalingstid. Den lange nedbetalingstiden på boliglån betyr at selv om renten på forbrukslån ligger mange ganger over boliglånsrenten, så kan den totale lånekostnaden likevel bli lavere med et forbrukslån. Hvis du for eksempel låner 50.000 kroner og betaler 4 prosent effektiv rente over 30 år, så vil du betale mer for det lånet enn hvis du betaler 15 prosent i 1 år.
Mange tar først opp et forbrukslån først for så å bake det inn i boliglånet senere.
Øke det eksisterende boliglånet
Har du boliglån fra før, så kan det billigste alternativet være å øke det eksisterende lånet. Boliglånsrenten er generelt den laveste renten du kan få i det norske lånemarkedet. Forutsetningen for å få økt boliglånet, er at boligen din verdt mer enn hva du har lånt, i praksis betyr det opptil 85 prosent av boligens verdi.
Hvis du har foretatt forbedringer av ditt hus eller hvis boligprisene i nabolaget ditt har økt siden du kjøpte, så kan det være lønnsomt å få gjort en ny verdivurdering av din bolig. Hvis din boligs verdi vurderes høyere enn da du kjøpte det, for eksempel 2,5 millioner kroner i stedet for 2 millioner kroner, så er det mulighet for at du både kan få et større og rimeligere banklån.
Vær klar over at å øke boliglånet har flere finansieringsomkostninger knyttet til seg. Hvis du forlenger lånets levetid, så vil ditt nye terminbeløp gå til å betale renter i stedet for avdrag. Lånets totalkostnad vil med andre ord øke. Dette kan du imidlertid unngå hvis du betaler ned litt ekstra på lånet. Du må også betale ulike papirhåndteringsgebyrer som tinglysingsgebyr og etableringsgebyr.
Rammellån – Når oppussingsprosjekter krever større lån
Mer omfattende oppussingsprosjekter krever større lån. Da kan det være nødvendig å bruke hjemmet ditt som sikkerhet for å få lånet godkjent.
Et rammelån, også kalt fleksilån og boligkreditt, er en avtalt låneramme med pant i boligen. Med et rammelån kan låne opptil 60 prosent av boligens markedsverdi, og du står fritt til å bruke pengene på hva du vil. Renter betales bare for det beløp du til enhver tid har lånt.
Et rammelån er særlig aktuelt hvis du har flere oppussingsprosjekter på gang fordi du da ikke trenge å ta opp et nytt lån hver gang du starter et nytt prosjekt.
Den største fordelen med et rammelån er at du får en betydelig lavere rente enn alternativer som forbrukslån og kredittkort. Renten på rammelån ligger imidlertid litt høyere enn et vanlig boliglån.
Renteforskjellen mellom den beste og den dårligste banken som tilbyr rammelån er stor, så det lønner seg å se seg grundig om før man velger bank.
Byggelån – når du skal totalrenovere et helt hus
Skal du totalrenovere et helt hus, så kan et byggelån være den beste løsningen. Det skiller seg fra et vanlig boliglån ved at det ikke blir gitt med utgangspunkt i boligens verdi i dag, men blir gitt ut i fra en antatt fremtidig boligverdi etter oppussingen.
Fordi det er knyttet stor usikkerhet til både prosjektet og boligverdien etter oppussingen er dette både et dyrere og mer komplisert lån. Banken må både ha tillit til deg som lånesøker og din evne til å gjennomføre prosjektet. Det er derfor vanlig at banken krever ganske omfattende dokumentasjon før de utbetaler et byggelån.
Et byggelån består av en ganske høy nominell rente, etableringsgebyr, depotgebyr og provisjon til banken av den totale kredittrammen du får innvilget.
Når oppussingen er ferdig foretas en ny verdivurdering og byggelånet konverteres til et ordinært boliglån.
Den store fordelen med byggelån er at du kan låne utover boligens nåværende markedsverdi. Det er imidlertid ikke et lån som blir gitt til alle. Det kreves en solid privatøkonomi og at banken tror på ditt oppussingsprosjekt.
Sammendrag: Hvilket oppussingslån bør du velge
Så hvilket oppussingslån bør du velge? Forbrukslån er dyrest og passer best for mindre oppussingsprosjekter der du betaler lånet raskt tilbake. Rammelån er et svært fleksibelt lån som er best hvis du gjøre flere oppussinger på en gang. Lavest rente får du hvis du øker boliglånet ditt, men det må gjøres innenfor 85 prosent av boligens verdi. Et byggelån er best hvis du forventer at oppussingen vil øke verdien av din bolig og du ikke har muligheten til å øke ditt vanlige boliglån.
8 tips for lån til oppussing fra Nestebank
- Planlegg oppussingsprosjektet ditt nøye. Undersøk priser hos ulike håndverkere. Sjekk at firmaet er godkjent og be om referanser. Inngå skriftlig kontrakt med priser og tidsfrister.
- Lag en realistisk tidsplan og et pessimistisk budsjett. Legg til en buffer på minimum 20-25 prosent til uforutsette regninger, men gjerne mer.
- Vis en solid økonomi til banken. Renten på dine lån blir høyere, jo større risiko banken tror at det er å låne deg penger. Har du en solid egenkapital i din bolig og et stort månedlig overskudd etter faste utgifter, bør du bruke det i din forhandling med banken.
- Unngå kredittkort. Bruk bare kredittkort hvis du kan betale kredittkortfakturaen før forfall. Kredittkort har skyhøye renter på 15-20 prosent.
- Velg en så kort nedbetalingstid som du har råd til. Nedbetalingstiden bør som hovedregel følge verdifallet til det du låner penger til.
- Unngå svart arbeid. Det kan bli rådyrt i ettertid hvis arbeidet er mangelfullt utført.
- Sjekk alle lånekostnadene før du tar et lån. Effektiv rente er det viktigste tallet for det inkluderer alle kostnadene ved lånet, som for eksempel etableringsgebyr og termingebyr. Les alltid det med liten skrift.
- Sammenlign lånetilbud fra flere banker. Ikke hopp på det første lånetilbudet du blir tilbudt.