Riktig fond og rutinemessig sparing kan kaste av seg
Hva er fondssparing? | Avkastning på fondssparing | Hvilket fond bør du velge?
Sparing i fond gir vanligvis bedre avkastning enn å ha pengene på konto. Vi anbefaler fondssparing for deg som ønsker å spare langsiktig.
Fondssparing i korte trekk
- Høyere forventet avkastning enn banksparing over tid
- Aktivt forvaltede fond forvaltes av erfarne forvaltere med langsiktig perspektiv – men har en høyere risikoprofil
- Enkelt å følge med på sparingen og gjøre endringer
Derfor bør du spare i fond
Det å ha penger på en bankkonto kan føles smart. På mange måter er det jo det også. De pengene som er der er på sikker plass, de er tilgjengelig for å betale det man skylder og man får i tillegg renter på dem. Noen penger bør man ha tilgjengelig. Men å spare penger på en bankkonto, kan fort vise seg å være en dårlig deal. Ofte vil inflasjonen være høyere enn de pengene man får i renter, sånn at man i praksis taper penger på ha pengene sine stående på en bankkonto.
Skal man spare penger bør man derfor vurdere andre alternativer. Flere og flere får øynene opp for fondssparing.
Hva er fondssparing?
Å spare i fond vil si å kjøpe eiendeler i et fond som investerer i verdipapirer. Fondet eies tilsammen av et ubestemt antall investorer, og det er de innskutte beløpene som avgjør hvor stort eierskap hver person har. Når verdien av fondet stiger eller synker, endrer verdien av eiendelene dine seg tilsvarende.
De vanligste fondene er aksjefond. Dette er egentlig sparing i aksjer. Forskjellen er at istedenfor at man selv velger hvilke aksjer som man tror gir avkastning, vil man i et fond ha forvaltere eller datamaskiner som kjøper aksjer på vegne av alle de som investerer penger i fondet. Dette gjør at man som fondssparer ikke trenger å ha mye kunnskaper om, eller jobbe med å holde seg oppdatert i, aksjemarkedet. Det vil andre gjøre for deg.
Dette er ikke helt gratis. Forvalteren eller banken tar et såkalt forvaltningshonorar, eller forvaltningsprovisjon. Dette er gjerne en årlig avgift man betaler på beløpet man har i fondet.
Det finnes også andre typer fond enn fond som investerer i aksjer.
En gruppe fond er rentefond. Disse vil da typisk investere i sertifikater, obligasjoner og bankinnskudd. Det finnes også kombinasjonsfond som kombinerer investeringer i pengemarkedet og aksjemarkedet. Typisk er disse fondstypene for investorer som vil minimere risikoen og allikevel ha høyere avkastning enn det man kan få på en bankkonto.
Avkastning på fondssparing
Å spare i fond har historisk sett gitt en høyere avkastning på pengene enn å ha de på en bankkonto. Men samtidig så skal man være klar over at det er en risiko for at man kan tape penger. Kjøper man aksjefond investerer man i aksjer – og aksjemarkedet svinger. Derfor bør man ha en langsiktig horisont på sparingen. Sannsynligheten for tap etter fem år med sparing i fond er nokså liten, selv om fondet kan ha svingt verdimessig i perioden.
Å spare i fond er ganske enkelt
En annen ting med fond er at det er veldig enkelt å komme i gang. De fleste bruker nettbank i dag. I nesten alle nettbanker kan man kjøpe fond direkte i nettbanken. Det tar veldig kort tid, og er ikke vanskelig å få til. Det er heller ikke noen store begrensninger i beløp. De fleste banker godtar et kjøpsbeløp helt ned mot 100 kroner. Har man bruk for pengene, så kan man selge fondet og har da pengene tilgjengelig på konto i løpet av et par dager. Mange banker tilbyr også mulighet for å sette opp en spareavtale, der man velger et sparebeløp fra en konto som automatisk vil gå til kjøp av fond.
Hvilket fond bør du velge
Passive fond
Det finnes mange forskjellige typer fond. De enkleste er såkalte indeksfond. En indeks er egentlig en samling aksjer. Alle børser vil ha indekser, og det finnes forskjellige typer indekser. Hovedindeksen på Oslo Børs inneholder for eksempel et representativt utvalg av alle noterte aksjer på Oslo Børs.
Ofte vil det i tillegg til brede indekser som dekker hele markeder, også være markedsegmenterte indekser. For eksempel vil energiindeksen på Oslo Børs ha en samling aksjer tilhørende selskaper som driver innenfor energi. Et indeksfond vil forsøke å investere helt jevnt i mange aksjer, uten å forsøke å plukke vinnere eller forsøke å slå markedet. Målet er heller å ha en avskastning tilsvarende den indeksen man følger. Ofte er det lave forvaltningshonorarer på slike fond, da aksjene plukkes automatisk av datamaskiner. Det finnes et bredt utvalgt av indeksfond som dekker de fleste markeder både i Norge og globalt.
Aktivt forvaltede fond
En annen type aksjefond er de som blir aktivt forvaltet. Disse har da et høyere forvaltningshonorar enn indeksfond da disse skal bli aktivt forvaltet av personer med kunnskap og innsikt i markedet. Disse vil da forsøke å plukke ut selskaper aktivt ut fra et mål om å slå markedet. Her finnes det et svært bredt utvalg av fond.
Ofte kan man velge en risikoprofil utifra hvor mye risiko man er villig til å ta. Tar man høy risiko kan gevinsten bli stor, men man er også mer eksponert for svingninger i markedet. Man kan velge fond som investerer i bestemte markeder, eller innenfor bestemte markedssegmenter på samme måte som for indeksfond. Dette gjelder både Norge og globalt.
I det siste er det også blitt populært med fond som investerer i selskaper som har et sett etiske verdier. Spesielt er såkalt grønne- eller bærekraftsfond blitt populært. Disse vil da forsøke å investere i selskaper som har en spesiell miljøprofil, tar spesielle miljøhensyn eller utvikler nye miljøvennlige løsninger og teknologier. Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland (SPU) har ført opp på sin liste med utelukkende selskaper som de ikke investerer i. Dette er selskaper som investerer i for eksempel klasevåpen, tobakk, kjernevåpen eller for eksempel ødelegger miljøet. Mange fond utelukker helt å investere i den type selskaper.