Når bør jeg refinansiere gjelden min?

Refinansiering av lån handler i bunn og grunn om ett enkelt regnestykke. Koster den samlede renten og alle gebyrene du betaler i dag mer enn det et nytt, samlet lån ville kostet deg, lønner refinansiering seg. Koster det mindre, bør du la det være. Problemet er at svært få faktisk setter seg ned og gjør dette regnestykket før de bestemmer seg, og ender opp med å basere avgjørelsen på magefølelse eller en lavere månedlig terminbeløp som ser fint ut på papiret, men som skjuler en dyrere løsning i det lange løp.

Under følger de spørsmålene som faktisk avgjør om refinansiering er riktig for deg akkurat nå.

Er det lurt for meg å refinansiere gjeld nå?

Svaret avhenger helt av hvordan gjelden din er satt sammen i dag. Har du flere små forbrukslån, kredittkortgjeld og kanskje en handlekonto eller to, betaler du sannsynligvis flere separate termingebyr hver måned, i tillegg til at rentenivået på denne typen usikret gjeld ofte ligger mellom 20 og 30 prosent effektiv rente. Refinansiering samler denne gjelden i ett lån, som ofte kommer med en betydelig lavere effektiv rente, gjerne ned mot 10 til 13 prosent avhengig av din økonomi og kredittverdighet.

Det er likevel ikke alltid riktig løsning. Har du bare ett lån med allerede lav rente, eller er den gjenværende gjelden liten, kan etableringsgebyret på et nytt lån spise opp mesteparten av det du sparer i rente. Refinansiering er mest lønnsomt når du har flere, dyre smålån samtidig, siden det er nettopp kombinasjonen av høy rente og flere gebyrer som gir størst besparelse ved å samle alt i ett.

Hvordan finner jeg ut hva refinansiering faktisk koster meg?

Det viktigste tallet å se på når det kommer til refinansiering av lån er den effektive renten, ikke den nominelle. Nominell rente tar ikke hensyn til gebyrer som etablerings- og termingebyr, og to lån med tilsynelatende lik nominell rente kan derfor ha ganske ulik reell kostnad. Effektiv rente inkluderer alle kostnadene, og gir deg dermed et ærlig sammenligningsgrunnlag mellom ulike tilbud.

Etableringsgebyret betales som regel ved innvilgelse av lånet, og kan typisk ligge på noen tusen kroner avhengig av lånebeløp og bank. Dette gebyret bør alltid regnes inn i totalvurderingen, ikke behandles som en liten engangskostnad som ikke spiller noen rolle. Det avgjørende tallet er den totale tilbakebetalingen over hele løpetiden, altså summen av alt du faktisk betaler tilbake fra første til siste termin, sammenlignet med hva den eksisterende gjelden ville kostet deg over samme tidsrom. Et lån med lavere månedlig terminbeløp, men lengre løpetid, kan i praksis koste deg mer totalt sett enn det du betaler i dag, selv om det føles billigere fra måned til måned.

Hva kreves for at jeg får refinansiert?

Bankene gjør alltid en individuell vurdering før de innvilger refinansiering, og det finnes ingen garanti for at søknaden går gjennom selv om regnestykket ser fornuftig ut på papiret. Inntekt er en sentral faktor, siden banken må vurdere at du har økonomisk evne til å betjene det nye lånet ved siden av faste utgifter og livsopphold. Betalingshistorikk veier også tungt, og en eller flere betalingsanmerkninger kan gjøre det vesentlig vanskeligere å bli innvilget refinansiering uten sikkerhet, siden de fleste banker automatisk avslår slike søknader.

Omfanget av usikret gjeld registrert i Gjeldsregisteret spiller også inn i vurderingen. Har du allerede mye usikret gjeld fra før, kan banken vurdere at risikoen ved å innvilge enda et lån blir for høy, uavhengig av at formålet med lånet nettopp er å samle og redusere denne gjelden. Har du egen bolig med tilstrekkelig verdi, kan enkelte banker tilby refinansiering med sikkerhet i boligen, noe som som regel gir vesentlig lavere rente enn et usikret lån, men som samtidig innebærer at boligen din står som pant for gjelden.

Bør jeg samle gjelden eller betale ned det dyreste først?

Dette er et spørsmål mange strever med, og svaret avhenger av hvor stor forskjellen i rente faktisk er. Se for deg at du har tre separate lån, ett på 20 000 kroner med 24 prosent effektiv rente, ett på 15 000 kroner med 22 prosent, og et kredittkort med 5 000 kroner utestående til 30 prosent rente. Betaler du kun minstebeløp på alle tre samtidig, betaler du full rente på samtlige hele veien, og de totale rentekostnadene over noen år kan fort bli betydelige, gjerne godt over 10 000 kroner avhengig av nedbetalingstakt.

Samler du derimot de samme 40 000 kronene i ett refinansieringslån med for eksempel 11 prosent effektiv rente over fem år, betaler du én rente på hele beløpet i stedet for tre ulike og høyere renter. I mange tilfeller vil den totale kostnaden bli vesentlig lavere enn summen av de opprinnelige lånene, selv etter at etableringsgebyret er lagt til. Har du derimot bare to lån, hvor det ene allerede har en relativt lav rente, kan det være smartere å heller betale ekstra på det dyreste lånet fremfor å refinansiere alt, siden en refinansiering i så fall også ville dratt opp renten på det billigste lånet ditt. Den eneste sikre måten å vite hva som lønner seg er å regne på akkurat din egen gjeldssituasjon, fremfor å følge en generell tommelfingerregel som ikke nødvendigvis passer ditt tilfelle.