De fleste har god kontroll på husleie, strøm og forsikring. Verre står det til med posten som sjelden er ført opp noe sted: underholdning. Den består av mange små beløp, trekkes automatisk på ulike datoer gjennom måneden, og blir som regel først synlig den dagen man setter seg ned og teller etter.
Den usynlige posten i budsjettet
Kultur og fritid har lenge vært en av de tyngste utgiftspostene i norske husholdninger. I SSBs forbruksundersøkelse har kategorien lagt seg rundt ti prosent av det samlede forbruket, og for familier med barn i skolealder har andelen vært klart høyere.
Det som skiller underholdning fra andre store poster, er at den nesten aldri kommer som én regning. Boliglånet ser du hver måned. Ni abonnementer på mellom 99 og 199 kroner ser du ikke – før de står oppsummert i kontoutskriften.
Strømming: mange små trekk, én stor sum
Strømmetjenester er skoleeksempelet. Prisen per tjeneste er lav nok til at den aldri utløser en vurdering, men antallet vokser stille. En husholdning med fire–fem tjenester betaler fort mer i året enn for en ukes ferie – uten at noen noen gang har tatt en bevisst beslutning om det.
Et enkelt grep: gå gjennom de siste tre månedene på kontoutskriften og marker alle faste trekk under 250 kroner. Summen pleier å overraske. Deretter er spørsmålet ikke «har jeg råd til denne?», men «hvilke tre bruker jeg faktisk?».
Uteliv, trening og opplevelser
Restaurantbesøk, konserter, treningsmedlemskap og helgeturer er den motsatte utfordringen: store, synlige beløp som kommer uregelmessig. Her er faren ikke at man glemmer utgiften, men at man vurderer hver enkelt for seg og aldri ser årssummen.
To middager ute i måneden er en beskjeden vane. Ganget med tolv er det likevel en av de største enkeltpostene i mange budsjetter – og et treningsmedlemskap man bruker to ganger i kvartalet koster like mye som ett man bruker fire ganger i uken.
Spill og gaming: bestem beløpet før du begynner
Dataspill, mikrotransaksjoner og nettspill hører til samme kategori, og krever samme behandling: et tall bestemt på forhånd. Prinsippet er identisk med det man bruker på sparing – beløpet settes når man er uengasjert, ikke midt i situasjonen.
Praktisk betyr det å bruke verktøyene som allerede finnes. Hos nettcasinoer som shotznorge.com ligger innskudds- og tapsgrenser gjerne under kontoinnstillingene, og de fungerer på samme måte som en fast overføring til sparekonto: grensen settes én gang og virker hver gang. Sett den lavt nok til at et dårlig kvarter aldri påvirker husholdningsbudsjettet, og behandle spill som en utgiftspost på linje med kino – aldri som en inntektskilde. Opplever du at grensene blir vanskelige å forholde seg til, tilbyr spillsidene selv pause- og utestengingsfunksjoner, og Hjelpelinjen for spilleavhengige svarer gratis på 800 800 40.
Slik setter du opp et budsjett som faktisk holder
- Én post, ikke ti. Slå sammen strømming, uteliv, spill og hobbyer til én månedlig sum. Det er totalen som betyr noe, ikke fordelingen mellom dem.
- Egen konto. Overfør beløpet den dagen lønnen kommer. Er kontoen tom den 24., er måneden ferdig – uten diskusjon med deg selv.
- Sett grensene i tjenesten. Innskuddsgrenser, kjøpssperrer i konsollbutikker og oppsigelse av ubrukte abonnementer virker bedre enn viljestyrke.
- Gå gjennom listen to ganger i året. Januar og august er naturlige tidspunkter – da endrer forbruksmønsteret seg uansett.
Til slutt
Underholdning er ikke en post som bør kuttes til null. Poenget med et budsjett er ikke å fjerne det som er hyggelig, men å vite hva det koster – slik at pengene går til det man faktisk setter pris på, og ikke til fem abonnementer man har glemt at man har.
Legg igjen en kommentar